fbpx
Velg en side

Rolig, du lider av OMG-følelsen (for påbegynte prosjekter…)

Velkommen til Text Me-bloggens «månedlige gründerhjørne». Du er nå i gang med å lese et «Me»-innlegg. 

 

Jepp, da har du plutselig nå blitt rammet (som lyn fra klar himmel) av «OMG jeg må ta livet av meg i morra»-panikkangsten.

Den kjennetegnes ved en ekstremt trang til å utagere og tenke katastrofetanker, som gjerne forkortes O.M.G – Ormebol Muligens Groende (i ditt hode). Det setter i gang uante krefter i deg, vær du trygg.

*Sett inn avsnitt her: 10 tips til å ikke gi opp, selv etter at OMG-tankegangen har satt seg.*

*Her i dette avsnittet skal jeg en gang i fremtiden skrive masse nyttig selvsagt «svada» som du kan lese på hundrevis av andre selvhjelpsblogger*. *Innbill deg nå at dette står her*.

 

Vær rolig. Jeg skal nå veilede deg gjennom denne krisen.

Vit at disse tankene gjerne oppstår som følge av at du har startet på noe. Så egentlig, bør du sporenstreks la være med denslag. Hvis du bare kan forsvinne fra denne jordens synlige overflate, så vil det bli så mye bedre, jeg lover deg. For dit du er på vei til å bevege deg nå, er det nemlig langt fra trygt og harmonisk. Her er det er heller omtrent slik:

(jepp: best å holde seg i de usynliges dal).

 

Bare sekunder før satt du trygt og godt plassert i godstolen i stua di, men før du visste ordet av det hadde du jammen meg (gud forby!) POSTET NOE PÅ FACEBOOK (en stor terskel for mange).

Eller hva med å starte en bedrift, herregud, det er jo helt syyyyyyyyykt teit! (for andre er terskelen noe høyere, vi er alle forskjellige).

Hva skjedde?? Hvis det gjelder det første (Facebook-posten), så har du nok bare blitt grepet av et øyeblikks ivrighet. Slikt er ikke greit, men ok la gå for denne gang.

Gjelder det derimot bedriften du har startet (som dette «noe»), så vit at du for bare noen uker siden synes det hele var helt sykt fett. Nå, fra inget sted, har stemmen i hodet ditt isteden begynt å skrike høylytt til deg:

  • Å herregud, du kan jo ikke gjøre dette her? Å herregud, det her er så syyykt teit, hva er det du driver med???!! Du svarer selv: 

Neeeeei, tenk hvis noen ser meg!?

 

Hos noen bekjente av meg (anonymisert av hensyn til personvern) vet jeg at det også er mulig å høre en annen lignende stemme i denne situasjonen…

  • Har han ikke egentlig tenkt til å slå opp med meg? (Svar: JOOO!)

Jepp. OMG-syndromet har nå slått deg hard ned i bakken. Nå gjelder det, for guds skyld, å vite hva du skal gjøre.

LES OGSÅ: Om det å hate å vente

Forvirra hodeløs høne-oppførsel

Jeg understreker at jeg på ingen måte har noen personlige erfaringer med denne typen tankesett eller utagerende oppførsel… Jeg har vært i bransjen i mange år, og har sett ulike oppførsler fra andre gründere opp igjennom åra. Altså: Med min erfaring, er jeg her for å hjepe DEG – slik at du kan bli den beste versjonen av deg selv.

Så når du nå føler deg som en forvirra hodeløs høne uten impulskontroll, så skal du bare ta det helt med ro. Det er da – i den hodeløse følelsen, når hønekroppsdeler flakser til alle kanter – at du skal si til deg selv: «jo da jeg er kjempeflink jeg, avbalansert og i balanse – det jeg postet var helt greit – og detta går bra, så bra så. Knallbra faktisk.».« Jeg KAN NOE» skal du også si.

Ikke minst så skal du TRO PÅ det du sier til deg selv.

Eller så er det da du skal si, hvis det er snakk om han Tinder-daten som har begynt å skjelve litt i buksene (hey, nei han skjelver ikke på grunn av det!): «ja okey, jeg merker at han har begynt å miste litt interessen nå – det innbiller jeg meg i hvert fall – men ikke nevn det du, det går seg sikkert til…» (Ikke si noe) – (Ikke si noe!) – (For Guds skyld, ikke si noe!!). <<Nå sier du noe>>

Nå er det absolutt viktig å forholde seg helt helt rolig. Ikke si et ord!

 

(Det jeg ser en del uerfarne pleier å gjøre i sistnevnte situasjon er å skrike ut i affekt: DU LIKER MEG IKKE OG KOMMER ALDRI TIL Å ELSKE MEG. Eller gud forby, den klassiske på arbeidsplassen: JEG VIL IKKE MER. Kjempeeffektivt for stagnering av den videre progresjonen egentlig, prøv det).

Her er det du skal gjøre:

Oppsummert: så er rådet. Svelg. Og det gjør du 100 ganger. Altså du setter deg ned, og så svelger du. Bygg opp en spyttklase nå, mens du leser dette her. Kjenn på den følelsen. Spytt blandet, gjerne med appelsiner, kameler hva f**** vet jeg, men svelg. Du svelger og svelger og svelger – til du bare egentlig har glemt hvorfor du sitter der og svelger.

Det der med å telle til 10 – det funker ikke altså. Du må gjøre noe mer konkret enn som så. Det sies også at det du skal ha i denne situasjonen her, det er tålmodighet. Jepp.

Du skal altså, ikke under noen omstendigheter, gjøre slik

 

Det som du også må være obs på i denne situasjonen, er at du vil få lyst til å legge ut all din vrede på Facebook – eller kanskje du tar den mer subtile «nå er jeg over alt på sosiale medier»-tilnærmingen. Jeg vil ikke anbefale det altså.

Svelg. Vær så snill. Gjør det. Nå.

 

(Siden dette også er en profesjonell kommunikasjonsblogg – her kommer en avsluttende klausul for deg som ikke skjønte ironien: Dette er ironi. Og jeg holder humoristiske foredrag nettopp i den stilen. Sjekk ut linken over)