Linn Kjøllmoen, gründer av TextMe AS
Synes du det kan være vanskelig å skrive bra? Eller er du rett og slett usikker på hvordan du skal skrive det du ønsker å formidle? Det forstår vi godt, for det kan være en utfordring å vri hjernen til å skrive noe som både er fornuftig og bra skrevet.
Her får du noen gulltips for å skape bedre innhold på nett.
Lær deg skriftens regler (eller lei inn noen som kan dem)
Du innser kanskje at det er stor forskjell på hva du sier muntlig, og hva du sier skriftlig? Selv om vi kommuniserer bra og treffende muntlig hver eneste dag, er det ikke like enkelt skriftlig. Har du riktig budskap? Formidler du riktig innhold? Hvordan er strukturen, for ikke å snakke om gramatikken og syntaksen i teksten? I tillegg handler skriving i mange sammenhenger om å få frem essensen i det som kommuniseres.
Hvis du blir litt klam av tanken på gramatikk og riktig bruk av tekst- slapp av. Du er ikke alene.
Men ta det rolig, vi skal hjelpe deg.
Det er en grunn til at bedriftseiere ikke har tid til å fokusere kun på det tekstlige innholdet. Nettopp derfor blir det også vanskelig.
En tekstkonsulent har derimot dette som sitt yrke, og har dermed full kontroll på det tekstlige universet. De vet hvilke grep som kan tas for å enkelt løfte teksten til et høyere nivå. Selv om det skriftlige regeluniverset er flyktig og i stadig forandring (trender i tiden), er det egentlig ikke så mye som skiller dette fra regnskapsførerens regelunivers i forhold til skatter, avgifter og merverdiavgift.
Selv om du er fullstendig klar over hvordan du både kan tjene, og bruke bedriftens penger (en svært instinktiv egenskap!) vet du ikke like instinktivt de juridiske reglene for regnskapsføring. Dernest trenger du som bedriftseier hjelp i form av en regnskapsfører – på samme måte som du vil trenge hjelp til å utarbeide godt tekstlig innhold.
Men husk: forskjellen på regnskap og tekst er at det ikke er en skattemyndighet som står over deg og krever handling hvis teksten din er dårlig. Det er kundene dine.
Lær deg skrivekunstens regler. Photo: Rawpixel.com
LES OGSÅ: Derfor trenger du en tekstkonsulent
Bruk nok tid
Mye av årsaken til at tekster ikke blir gode, henger som regel sammen med den tiden som blir lagt ned i å produsere dem. Hvor mye du har skrevet tidligere, og hvor erfaren du er med tekstbehandling vil også spille inn. Generelt kan for liten tid og for liten erfaring gi et resultat som tilsvarer en helt middels tekst, og et helt ok resultat. Ikke bra, ikke fengende- men helt ok. Husk: Jo mer erfaren du er, og jo mer tid du legger ned i teksten = jo bedre kvalitet.
Bruk tiden din fornuftig. Jo mer tid du legger i en tekst, jo bedre blir den. Photo by Brad Neathery on Unsplash
En annen faktor er at vi i dag omgir oss med så mye tekst og informasjon at det skal litt til for å fenge leseren – altså din potensielle kunde. Hvis du begynner å legge merke til alt rundt deg som har tekst, kan du også tenke på hvor mye av det som virkelig interesserer eller fenger deg. Like fult er det jo det vi ønsker, nemlig å fenge leseren.
Hvis du ikke har nok tid/kompetanse til å utarbeide dette materialet selv, bør du altså overveie å heller kjøpe denne tjenesten av noen andre som både har tid og kompetansen. En tekstkonsulent vil være et godt sted å starte. Jo mer vant man er til å skrive for flere flater, jo mindre tid kan man bruke på disse tekstene. Han eller hun skjønner intuitivt hvilke tekstlige grep som skal til for å fenge leseren (på samme måte som regnskapsføreren skjønner hvilke tiltak som kan/må gjøres).
Så hvis du vil bli god til å skrive er det bare én ting å gjøre: skriv!
Tilpass innhold og form til kanalen
Noen ganger kan det vi skriver, dessverre, bli helt feil. Slapp av, det skjer med oss alle.
Ofte handler dette om to ting: at teksten vi har skrevet ikke er brukt nok tid på (ref forrige punkt) og dernest: at vi ikke tilpasser oss ønsket publiseringskanal og publikum.
At en tekst blir feil handler altså om å ha forståelse for hva som treffer i ulike kommunikasjonskanaler, noe som jo egentlig er ganske vagt og flyktig. Du må rett og slett følge litt med i tiden for å fange opp dette. Tenk gjennom hvor kundene dine mottar informasjon. Er det i nyhetbrev? På Instagram? I en brosjyre? Hvis du ikke er helt sikkert burde du kartlegge hvem dine personas er, og hvor du kan nå dem med ditt budskap.
En tekst som ikke er tilpasset riktig arena elller publikum mister mye av sin kommunikasjonskraft. Det blir feil budskap, til feil tid, på feil sted. I retorisk fagretning kaller man dette for å ta høyde for den retoriske situasjon.
Det er det samme som når en forfatter tilpasser innholdet i en reportasje til et damemagasin. Innholdet funker i dette spesifikke mediet, men vil for eksempel ikke funke å få som en brosjyre av fastlegen din. Når du skriver må du tilpasse teksten til situasjonen den formidles i. Du må tenke annerledes hvis du skal skrive en reportasje i et magasin, en e-bok eller innhold i et nyhetsbrev, ikke sant? Da handler det ikke lenger så mye om hva du skriver, men om hvordan du gjør det i forhold til rammeverket og sjangeren.
Hvem skriver du til, og hvor publiseres det? Kanal, sjanger og innhold er viktig! Photo: Rawpixel.com
Tenk retorisk: i bilder!
Som et innholds- og tekstbyrå er Text Me svært opptatt av hva som fenger, og hva som ikke gjør det. Hvorfor fenger noen talere mer enn andre, for eksempel? Svaret er noen ganger enklere enn du tror: nemlig at de evner å bruke billedlige og gode eksempler på en god måte. Og vet du hva? Det gjelder for skriften også.
Det blir mye lettere for folk å forstå hva du mener hvis du kan inkludere noen eksempler underveis (som mitt eksempel med regnskapsføreren). Hvis jeg for eksempel skal skrive en «Om oss» tekst som en del av en bedrifts profilering på nett, bør jeg tenke på hvordan jeg kan få gjort denne teksten så interessant, symbolsk og spennende som mulig.
Gjør teksten levende med bilder! Enten reelle fotografier, eller tekstlige grep som skaper en fengende tekst. Photo by JESHOOTS.COM on Unsplash
Hvordan kan du vise hva denne bedriften er, fremfor å si det rett ut? En mulighet er å bruke de ansatte og deres bakgrunn som levende bevis på hva denne bedriften står for. Ved å presentere dem får man et innblikk i hva denne bedriften er i form av kompetanse og verdi – og slikt sett overføres dette på bedriften selv. Som journalist lærte jeg dette begrepet tidlig i form av slagordet «Show – don’t tell». Dette er en tekstinnsikt som handler om å vise det du vil formidle istedenfor å skrive dette ut med ord, for da blir det mer interessant – og på mange måter symbolsk – for mottakeren.
Vi mennesker liker å løse gåter. Dette har du sikkert ikke tenkt på, men det er noe av grunnen til at vi for eksempel fenges av metaforer og språklige bilder. Så lenge ikke metaforene er blitt til klisjeer, er bruken av slike språklige bilder altså i seg selv et grep for å fenge mottakeren (men pass på å ikke overdrive). Det er denne interessen du trigger hos mottakere ved å kommunisere etter «Show, don’t tell»-prinsippet.
Vanskelig omstilling i starten, men fullt mulig å lære seg ved trening (som det meste her i livet).