fbpx
Velg en side

4 gulltips for bedre tekster

Her får du noen gulltips for å omgi deg med bedre tekster på nett.

1. Lær deg skriftens regler (eller lei inn noen som kan dem)

JEG KAN SKRIFTENS REGLER SÅ DET ER LETTERE FOR MEG (HURRA!)

Ok, innse det: Selv om vi kommuniserer veldig bra og treffende muntlig hver eneste dag, greier vi ikke alltid det like bra når det blir snakk om skriftlig tekst og begreper som budskap, målgruppe og struktur – for ikke å snakke om grammatikk og skrivefeil (kjenner du at svetten kommer nå?).

I tillegg handler skriving i mange sammenhenger om å få frem essensen i det som kommuniseres. Men ta det rolig.

Det er en grunn til at bedriftseiere ikke har tid til å ha hovedfokuset sitt på dette. Nettopp derfor blir det også vanskelig. En tekstkonsulent har derimot dette som sitt yrke, kjenner det skriftlige regeluniverset godt gjennom mangfoldige år med skrivetrening og erfaring, og vet hvilke grep som kan tas for å enkelt løfte dette til et høyere nivå. Selv om det skriftlige regeluniverset er flyktig og i stadig forandring (trender i tiden), er det egentlig ikke så mye som skiller dette fra regnskapsførerens regelunivers i forhold til skatter, avgifter og merverdiavgift.

Selv om du er fullstendig klar over hvordan du både kan tjene og bruke firmapenger (en svært instinktiv egenskap!) vet du ikke like instinktivt reglene for å føre dette ned på papiret. Dernest trenger du som firmaeier hjelp i form av en regnskapsfører – på samme måte som du som firmaeier trenger hjelp til å utarbeide gode lesbare og fengende tekster. Forskjellen på regnskap og tekst er bare at det ikke er en skattemyndighet som står over deg og krever handling hvis teksten din er dårlig…

LES OGSÅ: Derfor trenger du en tekstkonsulent!

2. Bruk nok tid

Årsaken til at tekster ikke blir gode nok henger som regel sammen med tiden det er brukt på dem. Og da er også gjerne den tiden man har brukt på andre tekster tidligere tatt med i beregningen. Liten tid/lite erfaring gir resultatet «En helt ok/grei tekst». Mye tid/mye erfaring = bedre tekster.

En annen faktor er at vi i dag omgir oss med så mye tekst og informasjon at det skal litt mer til for å fenge leseren – altså din potensielle kunde. Like fult er det jo det vi fremdeles ønsker. Hvis du ikke har nok tid/kompetanse til å utarbeide dette materialet selv, bør du altså overveie å heller kjøpe denne tjenesten av noen andre som både har tid og kompetansen.

Selv bruker ikke jeg lang tid på alle tekster lenger, men dette kommer av tekstlig erfaring. Jo mer vant man er til å skrive for flere flater, jo mindre tid kan man bruke på disse tekstene. Én skjønner intuitivt hva som trengs hvor (på samme måte som regnskapsføreren skjønner hvilke tiltak som kan/må gjøres). Så hvis du vil bli god til å skrive er det bare én ting å gjøre: skriv! (og bruk tid på dette).

3. Tilpass formen til publiseringskanalen

Noen ganger kan det vi skriver/formidler – o skrekk og gru –  til og med bli helt feil. Ofte handler dette om to ting: at teksten vi har skrevet ikke er brukt nok tid på (ref forrige punkt) og dernest: at vi ikke tilpasser oss ønsket publiseringskanal og publikum.

TILPASS UTTRYKKET TIL FORMATET

At en tekst blir feil handler altså om å ha forståelse for hva som treffer i ulike kommunikasjonskanaler, noe som jo egentlig er ganske vagt og flyktig. Du må rett og slett følge litt med i tiden for å fange opp dette. En tekst som ikke er tilpasset den arenaen og publikummet som den kommuniserer i/til blir ofte «bare helt feil», og får dernest ikke gjennomslag. (I retorisk fagretning kaller man dette for å ta høyde for den retoriske situasjon.)

Det er det samme jeg som forfatter gjør når jeg som frilansjournalist skriver for magasinet ELLE eller når jeg jobber med forbedring av tekster til ulike nettsider eller når jeg jobber som nettjournalist eventuelt blogger og formidler nyheter: jeg tilpasser teksten til situasjonen den formidles i. Du må tenke annerledes hvis du skal skrive en reportasje i et magasin, en hel bok eller hvis du skal skrive en nyhetsartikkel, ikke sant? Da handler det ikke lenger så mye om hva du skriver, men om hvordan du gjør det i forhold til rammeverket/sjangeren. (Eksempel: Knausgårds Min Kamp fungerer dårlig i kort format – la oss innse det!)

LES OGSÅ: Slik lager du en WordPress blogg! (.org-versjonen)

4. Tenk retorisk: i bilder!

Som tekstkonsulent og retoriker er jeg også svært opptatt av hva som «fenger», og hva som ikke gjør det. Hvorfor fenger noen talere mer enn andre, for eksempel? Svaret er noen ganger enklere enn du tror: nemlig at de evner å bruke billedlige og gode eksempler på en god måte. Og vet du hva? Det gjelder for skriften også.

SPEILING – ET TEKSTBEGREP SOM HANDLER OM Å TILPASSE SEG DEN DU SNAKKER TIL

Det blir mye lettere for folk å forstå hva du mener hvis du kan inkludere noen eksempler underveis (som mitt eksempel med regnskapsføreren). Hvis jeg for eksempel skal skrive en «Om oss» tekst som en del av en bedrifts profilering på nett, bør jeg tenke på hvordan jeg kan få gjort denne teksten så interessant og – faktisk – symbolsk/spennende som mulig.

Hvordan kan du vise hva denne bedriften er istedenfor å si det rett ut? En mulighet er å bruke de ansatte og deres bakgrunn som levende bevis på hva denne bedriften står for. Ved å presentere dem får man et innblikk i hva denne bedriften er i form av kompetanse og verdi – og slikt sett overføres dette på bedriften selv. Som journalist lærte jeg dette begrepet tidlig i form av slagordet «Show – don’t tell». Dette er en tekstinnsikt som handler om å vise det du vil formidle istedenfor å skrive dette ut med ord, for da blir det mer interessant – og på mange måter symbolsk – for mottakeren.

Vi mennesker liker å løse gåter. Dette har du sikkert ikke tenkt på, men det er noe av grunnen til at vi for eksempel fenges av metaforer og språklige bilder. Så lenge ikke metaforene er blitt til klisjeer, er bruken av slike språklige bilder altså i seg selv et grep for å fenge mottakeren (men pass på å ikke overdrive). Det er denne interessen du trigger hos mottakere ved å kommunisere etter «Show, don’t tell»-prinsippet. Vanskelig omstilling i starten, men fullt mulig å lære seg ved trening (som det meste her i livet).

God skrivelyst!